Schaefer ny padelkonsulent i Tennisforbundet

Et enormt antall nordmenn forlyster seg regelmessig padelens gleder. Nå tar Tennisforbundet grep for å ramme inn aktiviteten.

Det hersker liten tvil om at padel er aktivitet i stor vekst her til lands. Foreløpig er det likevel et stort gap fra Norges Idrettsforbunds tradisjonstunge kontorer og ut til de kommersielle padelsenterne. Dette ønsker Norges Tennisforbund å gjøre noe med.

Frederick Schaefer er et velkjent fjes for de fleste innen norsk padel. Først og fremst som en av landets beste spillere, men også som en positiv kraft for å fremme idrettens interesser her oppe på berget.

Nå trer Schaefer inn i en deltidsstilling som padelkonsulent hos Norges Tennisforbund.

— Den viktigste oppgaven min hos forbundet blir å bidra til at padel vokser som sport - og ikke bare kommersielt. Vi har utrolig mange spillere. Sannsynligvis flere enn tennis, men veldig få medlemmer i klubbene. For å få til dette trenger vi en god dialog med både sentere og klubber, og ikke minst et sterkere samarbeid mellom dem. Denne synergien blir utrolig viktig for at sporten padel skal vokse, forteller Schaefer entusiastisk.

Styrket organisering

Sammenlignet med tradisjonelle norske idretter bærer padelsporten fremdeles noe preg av løs struktur og mange aktører som ofte drar i litt forskjellig retning. Schaefer vil jobbe for å styrke to av Tennisforbundets kjerneområder innenfor padel; landslagsmodellen og Norwegian Padel Tour.

— Vi ønsker å bli mer konkurransedyktige internasjonalt i årene som kommer. Derfor vil min rolle også være å bidra til å styrke den norske landslagsmodellen. Konseptet Norwegian Padel Tour skal også videreutvikles - og allerede neste år vil denne touren bli mer lik svenskenes meget vellykkede Swedish Padel Tour, sier Schaefer til Padel Alto Norge.

NPT-turneringene har foreløpig ikke generert den helt store interessen utenfor den absolutte norgestoppen. Hvordan vil dere endre på dette?

— Vi må først og fremst forsøke å skape en bedre ramme rundt arrangementene, slik for eksempel WLP har lykkes med. Selvfølgelig skal NPT være vår beste Tour med en sterk eliteklasse, men vi ønsker å få med alle. Da kan B- og C-klasser være en naturlig løsning. SPT i Sverige arrangerer på denne måten og har over 300 deltakere på hver turnering.

Trenger flere medlemmer i klubbene

Den store kommersialiseringen av padel gjør klubbdrift betraktelig mer vrient enn i andre idretter knyttet til Norges Idrettsforbund. Denne problemstillingen ønsker Schaefer å løfte frem.

— Tennisforbundet har alltid ønsket å satse på padel, men utfordringen har vært ressurser. Slik norsk idrett er bygget opp så mottar de forskjellige idrettene penger etter hvor mange medlemmer de har i klubbene sine. Det er først i år at padel har blitt betegnet som en fullverdig gren etter at de nådde 1500 medlemmer i klubbene sine, sier den nyansatte konsulenten.

Den store forskjellen fra tennis ligger i at stort sett alle sentere er privat eid. Schaefer forteller at det riktignok har kommet i stand flere gode samarbeidsordninger, for eksempel i Drammen, Moss og Bærum, og han håper innstendig at flere kan se nytten i NIF-ordninger som momsrefusjon og støtte til barneidretten.

— Padel har vokst ekstremt fort og det dukker opp nye sentere omtrent ukentlig. Jeg tror likevel senterne skal følge litt med på hva som skjer i Sverige nå om dagen. “Padeldøden” er bare noe tull, for det er flere som spiller padel nå enn noen gang tidligere i nabolandet, men overetablering kan forekomme, sier han med alvor i stemmen.

Har du en siste oppfordring til padelaktørene der ute?

— Det jeg vil frem til er at sentrene i Norge allerede nå bør bygge et sterkt fundament med klubb, trenere, aktiviteter, bemanning og gode fasiliteter. Får man dette til å fungere er man plutselig sikret inntekt 6-12 måneder frem i tid, istedenfor 1-2 uker som i dag. Da styrker vi selve padelidretten og risikoen for konkurrenter synker. Vinn vinn!